Det er helg.. Jeg hater helg!!! Alt gjør vondt. Vi sitter i stua og menneskene rundt meg prater, det i seg selv er ikke noe problem, ikke før det blir nevnt. Det knyter seg i magen, jeg kjenner at fargen i ansiktet mitt endrer seg. Knuten i magen beveger seg oppover, -Jeg dør!!!
Jeg vil bare være vanlig, jeg vil ikke skille meg ut på noen måter. Jeg vil ikke vises, men jeg trenger å bli sett.
Jeg ville ikke skille meg ut ved å spise mindre enn de andre, være ferdig før de andre, osv.. så jeg forsynte meg 2 ganger, sånn som de andre. Det skulle jeg aldri gjort!!! Jeg ville bare inn på badet, men har oppfølging etter måltidene, såå... Ender opp med gråt og fortvilelse. Og pleieren tar godt vare på meg. Hun sitter på sengekanten min mens jeg prøver å puste mellom alt snørret og tårene. Vi prater en god stund, -OG det hjalp!!!
I dag har angsen og stress nivået mitt vært en stor smule større enn til vanlig, så nå er jeg døds sliten. Jeg vet ikke om jeg håper på en bedre dag i morgen. For trykket jeg kjenner på, jeg vil ha det ut, jeg vil hyle, bare få det ut. Jeg vil ikke at det stille skal trekke seg tilbake. Nei, jeg vil ha det ut, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få det ut uten å søle til alt.
Holder jeg ut dette? Eller gir jeg opp og reiser hjem? Hjem til hva? (da tenker jeg på oppfølging)
Jeg har jo hun nye behandleren min på poliklinikken. Jeg liker å prate med henne. Selv om jeg bare har pratet litt med henne 3 ganger (kom kraftig forsent de 2 siste gangene, så det ble korte samtaler.) så føler jeg at vi kommer til å kunne få til et godt samarbeid.
Jeg savner hjemme, jeg savner alt, alt bortsett fra Åsgård. Jeg hater Åsgård!!! Ser nå at omsorg er noe helt annet enn hva jeg trodde. Her hvor jeg er nå gir de omsorg til pasientene på en helt annen måte. Noen sa til meg: det er ikke en annen type omsorg, det er dette som er omsorg.
Og det er så skummelt!!! Å ta i mot denne omsorgen, men jeg vil, jeg vil få det til. Så jeg håper at jeg aldri gir opp, for det livet jeg har levd til nå er et liv jeg vil bli ferdig med. Jeg vil ha det bedre.
God natt igjen søte mennesker! <3
Omsorg er å møte andre mennesker der de er og gå med dem et stykke på veien.Det er nok dette du erfarer nå.
SvarSlettDet er ved å møtes som et helt menneske at en kan finne seg selv og bli hel igjen.
Jeg er helt enig med deg Jorunn og ja, jeg tror det er det jeg opplever nå. Og det er skummelt og godt og enda mer skummelt, for alt godt er skummelt.
SvarSlettTakk for kommentar! :)