I dag er jeg sliten, men ikke sånn som jeg har vært de andre dagene. For i dag klarer jeg i mye større grad å gjøre ting og tang uten å måtte hvile hvert femte minutt.
Jeg har vært å gått tur. Det hva forfriskene og godt!
Natt til i dag fikk jeg ikke sove. Men heldigvis greide jeg å døyve en god del av angsten med latter. Jeg lo og lo og lo, og lo enda mer da jeg ble stressa med tanke på at personalet skulle komme inn å høre at jeg hadde latterkrampe. Og det jeg lo av var en utrolig søt kommentar på ekte, skikkelig nordnorsk, som venninna mi kom med i går. Haha.. Jeg begynne forsatt å le når jeg gjenntar kommentaren for meg selv.
Ja, jeg er sliten i dag. Jeg er sånn, i dårlig form på en måte. Føler at jeg er i ferd med å få en større psykisk knekk. Og, hvordan formiddler jeg det til disse menneskene som skal hjelpe meg?
Jeg gikk i stad for å finne kontaktenn min å snakke med, men fant ingen.
Ellers så har jeg vært sammen med de andre i mye større grad i dag. Og det har gått ganske greit egentlig. Jeg har på en måte ikke helt kontakt med meg selv i dag. Jeg bare er og det er egentlig ganske tungt, i alle fall i dag.
Jeg blir rimelig frustrert over kommentarer som: vanskelig å stå opp i dag? Din sylsover, osv..
For, nei det var ikke vanskelig å stå opp. Jeg stod opp da jeg våknet. Greit nok det var kl. 12 på formiddagen, men så sovnet jeg heller ikke før kl. 06 i morgest. Jeg skulle ønske at jeg kunne stå opp kl. 09, men slik ble det ikke (for helvete!!)
Jeg vet, det er bare så bagateller jeg henger meg oppi, men huff så irriterende det er. Man føler liksom at man blir litt angrepet også vil man så gjerne forsvare seg, men samtidig ikke vise at man føler seg liten og svak.
I morgen er det legetime på programmet. Jeg gruer meg, fordi jeg er så redd for at jeg ikke prøver hardt nok og godt nok. Og til hver legetime så er jeg redd for å få beskjed om at nå har de også gitt opp prosjektet: "Prøve å hjelpe Charotte."
Det er jo ingen som sier noe, så jeg vet jo ikke. for alt jeg vet så har de planlagt alt, kanskje til og med taxien til flyplassen er bestilt. :'( *Jegerredd* Og det mest fordi jeg er så klar for å få det bedre nå!!! Jeg føler at jeg er villig til å gjøre nesten hva som helst, med hjelp på veien selvfølgelig, for å få det bedre. Jeg er klar nå, jeg er ferdig med å svømme i denne kleimete massen av deprisivitet og elendighet. Jeg er klar til å begi meg ut på svømming i elver og hav. Det får bare være dypt og jeg får bare bli så redd som bare det, men nå er jeg klar for at takene skal bli litt lettere å utføre!
Lots of love from me! <3
Jeg tror ikke de er så naive at de bebreider deg for noe som helst. Du er jo topp motivert til å bruke mulighetene dine når det gjelder å få et bra liv. Du forstår at du selv må gjøre jobben,men trenger en ledsager på veien inntil livskreftene har gitt dine egne "føtter" nok styrke.
SvarSlettKlem
Takk Jorunn!!! Klem
SvarSlett