Jeg hadde bestemt meg, jeg var helt klar og tydelig på at jeg måtte pakke sammen og vende hjemover. MEN noe har forandret seg. Jeg skal ikke gi opp, ikke denne gangen (også). Jeg fikk pratet med kontakten min og uten at han egentlig hadde noen baktanker med det han sa og gjorde så klarte han å "få meg til å bli".
Nå skal jeg i dbt-gruppe. Akkurat nå holder vi på med relasjoner. Ganske interessant, men fy f så smertefult!!! Selv om det gjør vondt og er sinnsykt tøft, så er jeg glad for at jeg reagerer og kjenner det jeg kjenner. For da må det jo bety at det når inn, det treffer meg og hadde det ikke gjort det hadde jeg neppe fått så mye ut av det. Jeg er så uendelig glad for at jeg har fått denne sjansen!!!
Det var godt!
SvarSlettDu slåss selvsagt først og fremst for deg selv,men når du kommer igjennom det verste har du også lært mye som kan være til nytte for andre. Jeg har tro på deg fordi du har en sterk natur i deg, og et fint følelsesliv når du møter de riktige holdningene.
Husk på at du har ingen ting å bebreide deg selv for. Destruktive reaksjoner er et resultat av virkelige skader,ikke av dårlig bruk av viljen, og maktmennesker er det helt nødvendig å slåss mot hvis en skal berge seg selv.