Nå er jeg hjemme i Tromsø.. Tenk at jeg glemmer mobilen min og ikke oppdager det før jeg sitter på flyet.. *grusomt* MEN på flyet klarte jeg å være mindfull, altså bevist tilstedet i nuet. Jeg holdt roen, gjenntok for meg selv hvordan situasjonen var. Og den var jo ikke verre enn som så at jeg hadde glemt tlf'en. Jeg hadde fortsatt nett tilgang så jeg fikk kontakt med de fleste der, osv..
Men jeg kjente at på gardemoen kunne jeg virkelig trengt en telefon!!! Ikke til det den egentlig skal brukes til, men hadde et stor behov for å ha noe jeg bare kunne gjemme meg bort i. Meeen det gikk bra det også!!! =)
Så kommer jeg frem da.. På ett elller annet tidspunkt finner jeg ut at jeg skal ta taxien til Åsgård og gå innom den avdelingen.. Vel, jeg gjorde det. Ført ble jeg selvsagt kjempe sjokkert over at de i det hele tatt slapp meg inn for å låne tlf. Når jeg gikk gjennom avdelingen og møtte på masse kjent personal: INGEN HILSTE PÅ MEG, DE BARE GA MEG SURE OVERLEGNE TRYNER!!!!!! TAKK!!!!!!!!
Det var liksom det siste bekreftelsen jeg trengte på at de virkelig er sinna på meg hele forbannade gjengen. Og de som var på jobb har ikke hatt noe stor med meg å gjøre.
-Om jeg kunne skru tiden tilbake!!!!!!
For det gjør gjør vondt, fy f*** det gjør vondt!! Men man skal vel ikke klage, "jeg har jo tross alt fått plass på behandling sørpå.." Men jeg likte det lille jeg sa da jeg var der inne og lånte tlfen.. "Har du det bra Charlotte?" Jeg: "Ja,a jeg har det bare bra!! =)" Hah! Tenk det du, men jeg følte ikke at han trodde på det jeg sa, eller brydde seg. For det virket ikke som om han bare: jaja.. det er jo "bra" da..
Nå har jeg vært ute og handlet sammen med hun fra det tidligere teamet mitt. Det var herlig!!!
Så nå er det tid for litt rydding, så skal jeg fikse meg for så å dra ut og møte en fantastisk person!!! <3
Nå begynner du for alvor å vise det som behandlerne på Vestlandet er ute etter,det å sitte i førersetet i eget liv og ta grep om rattet selv.
SvarSlettTøft og nyttig at du oppsøkte Åsgård! Der fikk du se forskjellen mellom dem som respekterer deg som person,og dem som forsøker å manipulere deg som gjenstand. I det første tilfellet reagerer du med takknemlighet, og i det andre med opprør - med all mulig god grunn!