Kunsten å observere

I går fikk jeg en oppgave jeg ALDRI trodde jeg skulle klare..

Jeg fikk beskjed om å observere èn ting i løpet av ettermiddagen/kvelden i går. Kun obserevere, IKKE beskrive. Vel, jeg ender derfor opp med en søvnløs natt fordi jeg har fått oppheng i å observere alt. Absolutt ALT jeg kommer over. På toppen av det hele klør jeg og får ikke allergimedisin fordi de vil ikke ringe til legen pga. en allergitablett. Så, nå konsentrerer jeg meg altså om å observere kløen. Kun observere, ikke beskrive og (hverfall) ikke delta.
Mon tro hvordan det blir i dag når jeg skal fortelle om hva jeg har observert..
-Nå, Charlotte hva observerte du i går?
-Vel, ehm.. Hvor skal jeg begynne?! For det første så observerte jeg en følelse (noe han sa jeg ikke skulle begi meg ut på enda..) Altså, jeg forsøkte å observere en lyktestolpe først, men fikk det ikke til uten å beskrive den. Dessuten var det for mørkt til å egentlig kunne se noe annet enn lyset fra den. Men å observere følelsen jeg observerte var svært nyttig for meg, og jeg følte at jeg fikk det til uten å beskrive den. MEN så tok det litt av. Jeg gikk over til veggen, lå og stirret på den en stund. Den hvite, ugjevne veggen begynte raskt å gjøre meg passelig ubalansert i nærvene. Så jeg snudde meg og gikk rett på kommoden. Da begynte det å løsne litt og jeg følte at jeg var veldig tilstedet i nuet og alt fokuset var rettet mot kommoden. Den er så observert nå at jeg ville kjent den igjen om jeg skulle komme over den i et evt. senere liv. Etter kommoden har det bare fortsatt og fortsatt. Alt i rommet mitt er observert. Selv oom jeg ikke har forhold meg helt konkret til oppgaven og at observasjonstrangen ble så stor at jeg ikke har sovet i natt, så må jeg si at fyttirakkern det har hjulpet meg. Jeg er overbevist. Det er mulig. Jeg vet at jeg skal lære litt om distraksjon senere i kurset, men i kveld/natt har observasjons opphenget mitt gjort noe for meg som jeg ikke trodde var mulig.

Takk, tusen millioner takk for at jeg har fått denne sjansen!!! Og enda mere takk for at dere ikke gir slipp på meg selv om det til tider kan se ut som om jeg forkaster sjansen min.